Det viktigste klimatiltaket – men halvparten av oss vet det ikkeDet viktigste klimatiltaket – men halvparten av oss vet det ikke

Noe så hyggelig som å spise opp maten, er utpekt som det aller viktigste tiltaket vi kan gjøre for å redusere utslippene våre og bremse klimaendringene. Men halvparten av oss er ikke klar over hvor viktig det er å redusere matsvinnet, viser ny undersøkelse.

Når FNs klimapanel melder om kode rød for menneskeheten, er det fort gjort å bli satt litt ut av spill. Heldigvis er det fremdeles mulig å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, sier forskerne bak rapporten.

Å redusere matsvinn utpekes av både FN og norske myndigheter som noe av det viktigste vi alle kan bidra med for å redusere klimagassutslippene. Og av Project Drawdown, verdens ledende organisasjon for kunnskap om klimaløsninger, fremheves det som det aller viktigste enkelttiltaket.

Men en ny undersøkelse, utført av YouGov for Too Good To Go i juli*, viser at 47 prosent av nordmenn ikke er klar over dette.

- Undersøkelsen viser at rundt halvparten av oss nordmenn ikke er klar over at det å kaste mindre mat er et av våre viktigste klimatiltak. Matsvinn står bak ti prosent av de globale klimagassutslippene, så vi jobber hver dag for å inspirere så mange som mulig til å bli matreddere, sier Ann-Kristin Raknes Pfründer, daglig leder i Too Good To Go Norge.

-HVER LILLE INNSATS TELLER

I Norge kastes det minst 417 000 tonn mat hvert år, og av det kartlagte matsvinnet står husholdningene for over halvparten. I snitt kaster hver og en av oss 42 kilo mat i året.

- Det betyr jo også at hver lille innsats du og jeg gjør for å kaste mindre mat er viktig. Til sammen har det stor effekt, sier Raknes Pfründer.

Hun leder Too Good To Go Norge, et selskap som jobber for å redusere matsvinn. Gjennom Too Good To Go-appen kan man redde mat som er til overs hos over 3800 butikker, spisesteder, produsenter og andre aktører over hele landet, til redusert pris. Snart 6 millioner forundringsposer med overskuddsmat har blitt reddet så langt og 1,5 millioner nordmenn har en bruker i appen.

- Vi vet at de som redder mat med oss motiveres av miljøgevinsten, og at mange av dem også er ivrige matreddere på hjemmebane. Nå må vi jobbe litt ekstra med å nå ut til den halvparten av befolkningen som ikke vet hvor viktig matredding er i et klimaperspektiv. For tenk at noe så hyggelig og økonomisk som å spise opp maten kanskje er det aller viktigste vi som enkeltpersoner kan bidra med for å ta vare på jorda. Det er jo kjempemotiverende!

Og det er ikke så mye som skal til.

- Kanskje du kan gi det litt tørre brødet eller middagsrestene som tidligere havnet i søpla en ny sjanse. La brødet blitt toast og middagsrestene en deilig lunsj dagen etter, og vipps så har du gjort en god klimagjerning og fått nye matreddervaner.

TI MATREDDERTIPS FRA TOO GOOD TO GO

• Vært smart på butikken. Sjekk hva du har hjemme først, lag en plan for handleturen og ikke kjøp mer enn du kan spise opp.
  
  
• Ha oversikt i kjøleskapet og pass på temperaturen. Lag en egen hylle eller boks til mat som må spises snart. Kjøleskapet skal holde 2-4 grader, da øker holdbarhetstiden.
  
  
• Se - lukt - smak. “Best før” er ofte like god etter.
  
  
• Fryseren er din venn. Frys brød, bær, middagsrester eller annen mat du ikke rekker å spise.
  
  
• Restelunsj. Middagsrester er perfekt som lunsj dagen etter, også i matpakka.
  
  
• Bruk rester i nye retter. Ris til overs fra i går? Et godt utgangspunkt for å lage stekt ris til middag.
  
  
• Slappe grønnsaker? De blir ofte freshe igjen hvis de legges en stund i kaldt vann.
  
  
• Vær kreativ. Tørt brød kan ristes, brune bananer blir digge i pannekaker og bare fantasien setter grenser for hva du kan ha i en smoothie.
  
  
• Hjelp butikkene. Kjøp nedsatte datovarer og gårsdagens brød, velg maten med kortest holdbarhet hvis du skal spise den snart, redd single bananer, sett kjølevarer tilbake i kjøleskapet hvis du ombestemmer deg og bruk Too Good To Go-appen.
  
  
• La deg inspirere av andre matreddere. Følg f.eks. @spisoppmaten, @fattigstudent og oss i @toogoodtogo.no på instagram for daglige tips og triks.
  
  

MATSVINN OG KLIMA

Fra ferskvann og landområder til energibruk – det krever mye ressurser å produsere mat til milliarder av mennesker.

Matsystemet står for opp til 30 % av energiforbruket på verdensbasis, og slipper CO2 ut i atmosfæren gjennom avskoging for å lage plass til jordbruksarealer og beiteområder, og gjennom bruk av fossilt brensel. Men det stopper ikke med CO2.

Husdyrhold for kjøttproduksjon og matavfall som råtner på søppeldynger fører til utslipp av metangass. Bruk av gjødsel fører til utslipp av nitrogendioksid. Og behovet for å holde maten kald fører til utslipp av hydrofluorkarboner fra kjøleskap og kjøleanlegg. Metan, nitrogendioksid og hydrofluorkarboner er kanskje mindre kjente enn CO2, men alle er sterkere klimagasser.

Mat må vi ha. Men når mer enn 1/3 av maten aldri blir spist, er påvirkningen på miljøet større enn den trenger å være.

Ved å redusere matsvinnet og sørge for at maten vi produserer kommer til nytte, kan vi produsere mindre, bruke færre ressurser og redusere utslippene. Effekten er så betydelig at Project Drawdown** har utpekt reduksjon av matsvinn som det aller viktigste tiltaket enkeltindivider kan gjøre for å bremse den globale oppvarmingen.

For å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinn er for matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon, har FN erklært 29. september som den Internasjonale dagen mot matsvinn.

---

* Spørreundersøkelse utført av YouGov for Too Good To Go i juli 2021, blant 1006 respondenter på landsbasis.

**Project Drawdown er verdens ledende organisasjon for kunnskap om klimaløsninger. I deres siste gjennomgang fra 2020 rangerer de reduksjon av matsvinn som nummer én på lista over de mest effektive tiltakene for å holde den globale oppvarmingen under to grader.

Ann-Kristin Raknes Pfründer, daglig leder i Too Good To Go Norge

Ved å kaste mindre mat tar vi bedre vare på jordas ressurser