Derfor er matredding det viktigste klimatiltaket

Er du en matredder? Da er du med på å løse klimakrisa! 

Når FNs klimapanel melder om kode rød for menneskeheten, er det fort gjort å bli satt litt ut av spill. Heldigvis er det fremdeles mulig å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, sier forskerne bak den nye rapporten. Så la oss få fokuset over på de konkrete løsningene, og hvordan vi alle kan bidra!

Å redusere matsvinn utpekes av både FN og norske myndigheter som noe av det mest effektive vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene. Og av Project Drawdown fremheves det som det aller viktigste enkelttiltaket. Men hvorfor er det så viktig for klima å ikke kaste mat?

Først: Hva sier egentlig klimarapporten?

Med noen års mellomrom publiserer FNs klimapanel (IPCC) rapporter som oppsummerer kunnskapen vi har om klimaendringer. Den nyeste rapporten, som ble publisert tidligere i august, er skrevet av 234 eksperter på området og oppsummerer mer enn 14 000 vitenskapelige studier. 

Funnene og scenarioene i rapporten er ikke så veldig hyggelig lesning. Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med 1,1 grader siden 1850, og det viser seg at vi trolig ikke kommer til å klare å nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det betyr en økt risiko for at vi når noen skumle vippepunkter når det gjelder jordas tåleevne. Vi har rett og slett ikke vært gode nok på å kutte utslippene raskt nok frem til nå. FNs generalsekretær kaller det et "varsku for menneskeheten".

For første gang inkluderer rapporten et eget kapittel om hvordan global oppvarming fører til mer ekstremvær, som vi har vært vitne til mange steder i verden denne sommeren. Og mens den forrige rapporten konkluderte med at det er "ekstremt sannsynlig" at menneskelig påvirkning er hovedårsak til klimaendringene, står det i denne rapporten at det ikke lenger er noen som helst tvil: Menneskelig aktivitet har varmet opp atmosfæren, havet og landområder. 

Heldigvis er ekspertene også enige om at det fremdeles er mulig å unngå de mest alvorlige konsekvensene for planeten og oss som bor her. Det er nemlig en enorm forskjell på konsekvensene ved for eksempel 1,5 graders og to graders oppvarming, og hvis vi virkelig går inn for det kan vi fremdeles klare å holde oss rundt 1,5 grader. Men vi må handle, sier de - og vi må gjøre det nå.

Så hvordan henger matsvinn og klimaendringer sammen?

Matsvinn står bak ti prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp. Det er mer enn utslippene fra hele verdens fly- og skipstrafikk til sammen!

Greia er at matproduksjon er ressurskrevende. Faktisk noe av det aller mest ressurskrevende vi driver med her på jorda. Matsystemet står for opp til 30 % av energiforbruket på verdensbasis, og slipper CO2 ut i atmosfæren gjennom avskoging for å lage plass til jordbruksarealer og beiteområder, og gjennom bruk av fossilt brensel. Men det stopper ikke med CO2. 

Husdyrhold for kjøttproduksjon og matavfall som råtner på søppeldynger fører til utslipp av metangass. Bruk av gjødsel fører til utslipp av nitrogendioksid. Og behovet for å holde maten kald fører til utslipp av hydrofluorkarboner fra kjøleskap og kjøleanlegg. Metan, nitrogendioksid og hydrofluorkarboner er kanskje mindre kjente enn CO2, men alle er faktisk sterkere klimagasser.

I videoen under forklarer Philippe i Too Good To Go hvordan matsystemet vårt påvirker kloden:

La oss bare snakke liiitt mer om metan

Metan er en klimagass som er rundt 30 ganger sterkere enn CO2. Metangassutslipp har vært en stor bidragsyter til den globale oppvarmingen - faktisk opp til halvparten av den. Hovedårsaker til utslippene er kjøttproduksjon (kuer promper når de fordøyer maten), risdyrking (vannet som dekker rismarkene hindrer oksygen fra å komme ned i jorda og skaper gode forhold for bakterier som produserer metan) og ikke minst matavfall som råtner på søppeldynger.

I Norge har vi gode systemer for avfallshåndtering, men sånn er det ikke over alt. Veldig mye av maten som kastes ender derfor på søppeldynger og blir en stor kilde til metangassutslipp.

Den gode nyheten er at metan lagres i atmosfæren i mye kortere tid enn CO2. Det betyr at når vi reduserer utslippene av metangass, så får vi ikke bare en stor effekt, men også en rask en! Ekspertene mener at hvis metangassutslippene reduseres med 40-45 % i løpet av det neste tiåret, kan vi redusere den globale oppvarmingen med 0,3 grader innen 2040. Og 0,3 grader - det er mye i klimasammenheng! Her spiller reduksjon av matsvinn en nøkkelrolle. 

Matreddere er klimahelter!

Mat må vi ha. Men fordi det krever så mye ressurser å produsere, det er utrolig viktig at vi ikke produserer mer enn vi faktisk trenger.

Så når en tredjedel (!) av maten som produseres ender opp som matsvinn, sløser vi ikke bare med mat - vi sløser med alle ressursene som ligger bak, og slipper ut mye mer klimagasser enn nødvendig. I tillegg skaper vi enorme mengder matavfall, som er en stor kilde til metangassutslipp. 

Når vi derimot spiser opp maten som produseres, kan vi produsere mindre og det blir mindre matavfall. Og nettopp derfor utpekes det å redusere matsvinnet som et av de viktigste klimatiltakene. Ja, faktisk det aller viktigste hvis vi skal holde oss under to graders oppvarming ifølge Project Drawdown, som ses på som verdens ledende organisasjon for kunnskap om klimaløsninger. 

Derfor er matreddere ekte klimahelter!

Hvordan kan du bidra?

Matsvinn er et komplekst problem, som oppstår i alle ledd av verdikjeden. Men veldig mye av matsvinnet er det faktisk oss selv som står bak, og i Norge skjer over halvparten av det kartlagte matsvinnet i hjemmene våre. Det er jo på en måte gode nyheter, for det betyr at vi alle kan gjøre en innsats som virkelig betyr noe, rett og slett ved å spise opp maten! Og det er jo motiverende, ikke sant?

Sjekk ut våre ti beste tips for å bli en matredder og kom i gang! Og ikke glem å dele kunnskapen, tipsene og triksene med alle du kjenner. Så kan vi sammen bidra til å løse vår tids største utfordring - en restelunsj av gangen.

Ps: Visste du at for hver eneste forundringspose du redder med Too Good To Go, sparer du miljøet for utslipp av rundt 2,5 kilo CO2-ekvivalenter? Det tilsvarer en åtte minutters varm dusj eller å lade opp smarttelefonen 442 ganger!